Det å få til en skvis...
er alltid en tilfredsstillelse. Når det er det tolvte stikket i en hardt meldt slem, er det enda bedre. Nå har det vært mye Kvangraven her i det siste, med både far og sønn. Denne gangen er det faktiske en tredje av dem, bror Halstein, som har hovedrollen.

Mange skviser kommer av seg selv. Med det mener jeg at sluttposisjonen bare ble sånn, mer eller mindre uten at spillefører kunne gjøre noe fra eller til. Andre skviser er sånn at du må forbrede sluttposisjonen, f.eks ved å isolere holdet i en farge som begge motstanderne i utgangspunktet kunne kontrollere. Spillet er et flott eksempel på dette..

Ruter dame kom ut til esset. Spar til knekten og kongen. Øst fortsatte med spar til bordets dame. Nå er det fort gjort å gå løs på hjerteren, men Halstein så litt lenger da han stjal en ruter først. Så kom det hjerter konge, hjerter til esset og hjerter til stjeling.  Situasjonen ser du nå til høyre..

Ruter til stjeling gjorde at øst ble alene om å holde den fargen og når Halstein så endelig tok ut trumfen (!) utåndet øst i samme øyeblikk. Bordets kløver tok de fire siste stikkene...

Et meget flott spill, spør du meg. Spillefører viser at han kan teorien bak en skvis og kortene ble spilt som om han kunne se baksiden av alle motpartens 26 kort !!